Marked

Mens Øyvind lærte seg hvordan man skal te seg ved matbordet var jeg på marked og så på maten der. Noe må man ta seg til når de man skal intervjue er opptatt.

Hvor er Wanda?


Kjøtt er best når det henger ute og mørner i 40 grader, synes jeg.


"You want suit, sir?"


Tidlig krøkes og alt det der.


Deilig snacks.


Jeg har forresten skaffet meg kambodsjansk mobilnummer. Da vi kom til Phnom Penh første gang fikk vi høre at man måtte være khmer for å få et lokalt telefonnummer. Men vi gir oss ikke så lett, og for et par dager siden trappet jeg opp hos 16 år gamle Hong her på Okay Guesthouse og spurte om råd. It's okay please, svarte han, og tryllet en liten pose med et simkort opp av lomma. Jeg takket og stakk simkortet inn i telefonen. Ingenting skjedde.

Hong: Your phone don't work. You buy my phone? 20 dollar.

Litt forfjamset sier jeg at jo, ja kanskje det. 20 dollar er jo ikke så mye, og jeg burde strengt tatt ha et kambodsjansk nummer så folk her kan få tak i meg. Yeah man, sier Hong, og drar meg med over gata, igjennom internettbula og opp ei bratt trapp. Jeg kryper inn i rommet hvor Hong bor sammen med onklene sine. Det er ca 150 cm opp til taket, og Hong står nesten oppreist. Det gjør ikke jeg.

Let's talk business. Hong viser meg telefonen sin. En helt streit Nokia jeg godt kan betale i underkant av 140 kroner for. Jeg spør om jeg kan få prøve den, og setter det nye simkortet mitt inn i det som kanskje er min nye telefon. Ingenting skjer. Hong klør seg i hodet, men er ikke rådløs. Han fisker fram en ny telefon (hvem det er sin aner jeg ikke, men tenker at den kanskje tilhører Hongs onkel) og plukker ut simkortet. Jeg foreslår at vi kan prøve det nyeste simkortet i min norske telefon. Hong har forståelse for at jeg ikke lenger trenger telefonen hans. Det nyeste simkortet går inn i min gamle telefon. Ingenting skjer. Joda, alle gode ting er tre og jeg dulter Hong kameratslig i skuldra. Buddies nå.

Det nye nummeret mitt er +855 996 884 35, men det samarbeider visst dårlig med norske telefoner. I hvert fall får jeg beskjed om at jeg må prøve igjen senere når jeg forsøker å sende sms. Samtaler i Kambodsja går stortsett knirkefritt for seg. I går formiddag ble jeg faktisk oppringt av noen jeg ikke vet hvem var og som ikke snakket engelsk. Jeg antar at det var noen som skulle ha tak i Hong. Eller kanskje en av onklene hans.