Med livet som innsats

Vi gjør nok en del ting min kjære mor ikke vil at vi skal gjøre. Jeg kunne ha droppet å nevne disse aktivitetene på bloggen for å spare de som sitter hjemme for bekymringene, men velger heller å pøse det meste inn i et og samme innlegg. Mye bekymring konsentrert rundt ett innlegg er bedre enn konstant bekymring, tenker nå jeg.

For vår del var ferietid i Sihanoukville helt bekymringsløs, og et par dager leide vi oss en snerten liten moto vi kjørte rundt på. Til tross for at vi så backpackere med bandasjerte armer og bein overalt, kastet vi oss inn i den kaotiske trafikken (som egentlig var rolig og oversiktlig sammenlignet trafikken i Phnom Penh). Seks dollar dagen er blodpris, men scooteren vår hadde automatgir. Dessuten fikk vi en hjelm med på kjøpet - den som til enhver tid var sjåfør fikk ha på seg den.

Moto er utvilsomt fremkomstmiddelet som gjelder i Kambodsja. Vi utnyttet motomobiliteten og reiste ut av byen til et sted hvor to briter hadde startet opp med zorbing. Hvis du ikke vet hva zorbing er kan du sjekke wikipedia, eller du kan bare se på videoen nedenfor. De to britene hadde funnet sin mening med livet: En gang i blant underholder de turister som greier å finne fram til stedet deres. Resten av tida røyker de seg fjerne.
Jeg tviler vel egentlig på at muttern digger at jeg la meg inn i en stor plastball og lot disse gutta sende meg utfor en bakke.