lørdag 25. april 2009

nesten/egentlig

begynner å innse, dag for dag, at ivar ikke bare er en drittunge, som jeg har visst lenge, men også en slitsom, kverulerende drittsekk. jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i hans selektive hukommelse under diskusjoner og hans fullstendige forakt for åpenbare fakta som ikke passer inn i hans illusjon av sannhet.

jeg merker at jeg vil komme tilbake til norge som et mer ydmykt og reflektert menneske. ivar, derimot, er det ikke håp for.

1 kommentar: